En chip i kroppen vil kunne erstatte pass, nøkler og bankkort

Fredrik Enersen byttet ut adgangskortet på jobben med en chip i hånden.

I tillegg kan implantater i kroppen overvåke medisinske tilstander hos kronisk syke.

Les det i Aftenposten - 20. november 2016

Fredrik Enersen holder hånden inntil skanneren ved inngangsdøren til arbeidsplassen sin, mediebyrået Mindshare. Et lite øyeblikk etter kan han åpne døren. Ingen fikling med adgangskortet eller forsinkelser fordi det er gjemt nederst i sekken.

Enersen har operert inn en chip i hånden med informasjon han tidligere hadde i adgangskortet. Han har også lagt inn visittkortet i chipen, som kan skannes via en app på Android-telefoner.

- Jeg var på et Mindshare-seminar i vår, der man kunne betale 900 kroner for å få satt inn en chip, og det måtte jeg bare gjøre. Jeg er teknologi-interessert og vil henge med i tiden, forteller Enersen.

Fra dyr til mennesker

Foreløpig er det antagelig flere som har «chippet» seg hos söta bror enn i Norge, tror Hannes Sjöblad. Han leder den ideelle organisasjonen Bionyfiken, som er proaktiv for å teste ut chiper og implantater som kan kobles til kroppen, såkalte «insideables».

- Chiper er ikke nytt, det har lenge vært vanlig å chipe dyr. Trenden med «tingenes internett», sensorer som kan puttes i hvilken som helst ting for å kommunisere med andre ting via internett, gjør chiper anvendelige også hos mennesker, sier Sjöblad.

I dag gjør de fleste det for å slippe nøkler og ulike typer adgangskort, eller for å åpne mobilen med chipen i stedet for en pinkode. Sjöblad tror det også etter hvert vil bli mulig å legge inn bankkort, pass og medisinsk informasjon om seg selv i chipen.

For kronisk syke

Foreløpig er implantater for spesielt interesserte. Mange vil nok være skeptiske til å operere inn i kroppen en dings vi hittil har forbundet med datamaskiner.

Men implantater i kroppen er ikke bare for moro skyld, eller for å gjøre hverdagen enklere.

De kan også brukes til medisinske formål, til stor hjelp for mennesker med kroniske sykdommer. For eksempel kan en chip kontinuerlig måle blodsukkernivået hos diabetespasienter, slik at de slipper å stikke seg flere ganger om dagen.

Den kan også inneholde informasjon om blodtypen vår og medisiner vi bruker, som helsepersonell raskt kan få tilgang til dersom vi skulle bli utsatt for en ulykke.

Mer presis medisinering

Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, sier både «wearables» (se faktaboks) og «insideables» til helserelatert bruk er i rask utvikling. Han synes utviklingen i utgangspunktet er positiv.

- Trenden med nøyaktige målinger over lengre tid gjør at vi kan få et mye bedre grunnlag for å stille diagnose og gi en persontilpasset behandling. Vi vet nå at to personer med samme sykdom, ikke alltid bør ha samme medisinske behandling. «Wearables» hjelper oss til å skreddersy behandlingen til hver pasient og er derfor viktig i innføringen av presisjonsmedisin, sier Borge.

Men han mener personvern kan være en utfordring dersom informasjonen lastes inn til en app eller sendes videre til legen direkte.

- Med de nye tekniske hjelpemidlene vil vi få mye mer informasjon om personen enn tidligere. Denne informasjonen kan spres raskt, og da må håndteringen og lagringen av pasientopplysningene være god. I dag kan det være en utfordring, da det ikke finnes nasjonale løsninger for en slik IKT-håndtering, så vi har en lang vei å gå, sier Borge.

- Må være frivillig

En risiko med teknologien, som Hannes Sjöblad skisserer, er at myndighetene i fremtiden vil ønske å bruke chiper på for eksempel innsatte i fengsel eller demente personer, slik at personellet varsles når personen for eksempel går ut ytterdøren. Man kan derimot ikke overvåke bevegelsene til en person med chip, fordi NFC-teknologien som brukes kun har en rekkevidde på ca. en centimeter.

Hannes Sjöblad mener at å operere inn en chip må være en helt frivillig beslutning, tatt av velinformerte, samtykkende voksne.

- Slik jeg ser det, må vi forstå ny teknologi, både for å anvende den og for å hindre at den anvendes mot en persons egen vilje, forklarer Sjöblad.

- Hva med dataene som samles inn fra chipen, hvem får tilgang til dem?

- Den ene delen av chipen inneholder et ID-nummer som er kodet inn og ikke kan endres. Informasjonen her er derfor trygg. Den andre delen er åpen for redigering. Der kan man legge inn hvilken tekst man vil, for eksempel visittkortet, litt poesi eller en lenke til en film på Youtube. Denne delen er åpen for hvem som helst, og de kan også redigere denne delen dersom de kommer nær nok inntil meg, sier Sjöblad.

Atle Årnes, fagdirektør i Datatilsynet, sier det er to viktige faktorer som påvirker sikkerheten til en chip dersom det tas utgangspunkt i kun det tekniske.

- Den ene faktoren er om det finnes en ekstra sikkerhet i chipen, for eksempel tilgangskontroll, slik det er i biometriske pass. Det andre er om chipen kan omprogrammeres, eller bytte identitet, dersom den blir hacket utenfra, sier Årnes.

- Sikrere enn fingeravtrykk

Hannes Sjöblad mener at en chip under huden er sikrere enn biometriske teknologier som fingeravtrykk eller stemmegjenkjenning.

- Jeg synes biometri er en dårlig og vanskelig teknologi, sammenlignet med chip og implantat. De kan krypteres og byttes ut dersom noen hacker informasjonen, men det er ikke mulig å bytte ut fingeravtrykket eller stemmen din, sier Sjöblad. Han mener dessuten vi gir bort langt mer informasjon om oss selv og livet vårt i dag via mobiltelefonen, bankkortet og webbrowseren.

- Hver gang du googler noe, gir du bort informasjon om deg selv. Hvem eier disse dataene? I dag er det i hvert fall ikke deg, men store internasjonale selskaper. Det er en dårlig situasjon for personvernet, spør du meg, sier Sjöblad.

Passiv teknologi

«Wearables» og «insideables» er i dag lite i bruk i helsesektoren. Først og fremst kjøpes det av personer som bruker det privat. Slik Fredrik Enersen i Mindshare har gjort.

Han forteller at han møter to ulike reaksjoner når folk får høre at han har operert inn en chip i hånden.

- Noen synes det er helt utrolig kult, mens andre blir redde eller ubekvemme. Jeg kan skjønne at folk reagerer, men NFC-teknologien som chipen bruker, er passiv og sender ikke ut noe informasjon med mindre den kommer i kontakt med en skanner som kan lese av informasjonen, sier Enersen.

Fakta

«Wearables» og «insideables»

«WEARABLES» er teknologi du kan ha på kroppen med en innebygd sensor som måler ulike kroppsfunksjoner. Informasjonen kan sendes til en app eller nettsky via internett eller andre teknologier.

Kjente «wearables» er smartklokker, pulsklokker, brillene Google glass.

Andre eksempler på «wearables»:

Plastre og midlertidige «tatoveringer» som blant annet kan måle blodomløpet, hjerterytmen og analysere svetten din.

Klær som har innebygde sensorer som måler alt fra hjerterytme, puls og søvnmønstre til hvor du befinner deg.

«INSIDEABLES» bruker samme prinsipp som «wearables», men plasseres på innsiden av kroppen din.

Eksempler på «insideables»:

Implantater for diabetikere, som kan måle insulinnivå.

Kontaktlinser som kan måle glukosenivået i øyets tårer. Sensoren CardioMEMS HF System måler og overvåker trykk og puls hos hjertesviktpasienter.

FRØYDIS BRAATHEN

Logg inn for å kommentere