Oslo byvandring - 1. juni 2016

Jeg inviterer nå My Good Friends til et par timers vandring i Gamlebyen over Galgeberg og Kampen til Tøyen. Hilsen Kåre.

My Good Friends
Jeg har i vinter kost meg med stoff til en byvandring i Oslo. Jeg hadde i forrige uke med meg noe familie og venner og inviterer nå My Good Friends til et par timers vandring i Gamlebyen over Galgeberg og Kampen til Tøyen. Kanskje kan vi avslutte med et måltid et sted, f.eks. Lompa.

Kåres guide under byvanrdingen (pdf).

  GoogleKart

klikk på kartet for å se det på Google maps

yr 20160601

 

Vi hadde et meget vellykket måltid på KAMPEN BISTRO


Oslo hospital

Laurentiushospitalet eller Lavranshospitalet var et hospital i middelalderens Oslo. Dets nøyaktige beliggenhet og opprettelsesår er ikke kjent, men er kanskje i St.Hallvardsgate.

I og med at middelalderbyen ikke var stor er området sykehuset kan ha ligget innenfor nokså begrenset, og man er dermed rimelig sikker på at funnet av 18 skjeletter under St. Halvards gate 26 og 33, hvorav flere viser klare tegn på spedalskhet, indikerer at det må ha ligget nettopp i det området. Det er videre grunn til å anta at Laurentiushospitalet var et leprosarium eller spedalsksykehus. Hospitalet var knyttet til Laurentiuskirken, og var muligens drevet av Fransiskanerordenen.

Fransiskanerklosteret ble grunnlagt i 1291 av Hertug Håkon der hvor Hospitalet nå er. Deres kirke ble ødelagt i brann1567 og først bygget opp igjen i 1737 som Oslo Hospitals Kirke. Denne brant igjen i 1794 og ble bygget i mur på gamle steinfundamenter i 1796. Den ble i 1880 sognekirke for Oslo menighet, i 1925 Gamlebyen kirke. Privateid av Oslo Hospital. Opphørt som kirke i 2013, leid av Kirkensbymisjon i 2014 som overnattingssted.

Første gang hospitalet nevnes er i 1240. Biskopene Håkon(1248–1267) og Andres (1267–1287) ga begge gaver til hospitalet.

Ved reformasjonen ble klosterkommuniteten som drev hospitalet oppløst. For å sikre kontinuitet opprettet kongen stiftelsen Oslo Hospital, som fikk den nedlagte Fransiskanerklosteret. I 1776 ble Oslo Dollhus ble oppretta for hospitalets regning. Allerede i 1735 hadde man tatt imot den første psykiatriske pasienten. Året etter ble det innretta dårekiste, to rom som ble satt av til psykiatriske pasienter. Da dollhuset åpna i 1778 tok man imot opptil 16 «avsindige». Oslo Hospital er fortsatt er i drift som voksenpsykiatrisk klinikk.

En dårekiste var i eldre tid en burlignende kiste eller en fengselscelle for forvaring av farlige sinnssyke.

Dollhus skilte seg fra de eldre dårekistene ved at flere personer var samlet under samme tak. Dollhusene var gjerne egne bygg oppført etter funksjonen som institusjon for sinnslidende. De kunne også være tilknyttet såkalte hospitaler som egne avdelinger eller andre typer antstalter som arbeidshus, lasaretter og fattighus. Dollhusene ble opprettet i siste del av 1700-tallet.

 

Oslo blir til

1024px Gamlebyen map 1900

Oslo hadde kristen bosetting og bystruktur før år 1000, ser man av graver ved Clemenskirken (bygget av tre) fra den tid (steinbygd ~1100). Snorre sier at byen ble grunnlagt i 1048 av Harald Hårdråde. Byen ble kongssete i 1299 med Håkon V Magnusson, som begynte å bygge Akershus og Mariakirken (stein).

Middelalderbyen ved år 1300 dekket rundt 270 mål og hadde ca 3000 innbyggere. Den lå nord for Alna med kystlinje nordover fra neset markert i Middelalderparken til utløpet av Hovinbekken som gikk rett nord for Schweigaardsgate med utløp ~100 m vest for Gr.leret-Oslogt. Geitabru og Hallvardskirken lå mot østgrensen.

Stretene løp nord-syd og altmenningene øst-vest. Disse var påbudt være 8 alen brede (~4m), og mellom der var veitene (~2m). Noen gater var brolagt med trevirke og senere med stein. Innbyggerne drev handel og håndverk, kongelig administrasjon og der var geistlige. Et torv lå ved Hallvardskirken, krysset Oslogata/Bispegata. Fra ~1320 til utpå 1500-tall dominerte Hanseatene handelen.

Byen hadde fem kirker: Maria-, Nikolai- Clemens-, Hallvard-, Korskirken - og Fransikanerkloster, Olavskloster (Dominikanere), Nonneseter (Benediktinere) og på Hovedøya Cistersiensere. De fattige Fransiskanerne (Gråbrødrene, Småbrødrene, Barfotmunker) kom i konflikt og bannlysing av Oslobispen og de mer intellektuelle Dominikanerne (Svartbrødrene) da de skulle bygge sitt kloster, men de fikk medhold av Paven.

Deler av byen brant ned et par ganger hvert hundreår i middelalderen, og omtrent like ofte var det krig og ufred. Etter siste brann i 1624 ble byen totalt ødelagt og flyttet til Kvadraturen (Christiania).

Alna, eller Loelva, som dannet syd og østgrense for gamle Oslo, ble delvis overbygget i 1906, og i 1922 ble Loelvas nedre løp (fra Kværner til Bjørvika) flyttet til en nybygd kulvert gjennom Ekebergåsen. Elvas nye utløp var ved Kongshavn. Det som var igjen av det opprinnelige elveløpet ble gjenfylt av jord, masser og jernbaneskinner.

 

Hallvardskatedral og bisper

Hallvardskatedralen, også kjent som Hallvardskirken eller Oslo domkirke, var domkirken i middelalderens Oslo. Ruiner av kirken er bevart i Minneparken. Den sørlige delen av ruinene ble i 1960-åra lagt under betonglokk på grunn av utvidelsen av Bispegata. Kirken var viet til St. Hallvard, som er byens skytshelgen. Hallvard Vebjørnsson ble drept i 1043 og gravlagt der ~1120 da domkirken sto ferdig

Katedralen ble oppført under Sigurd Jorsalfare i første halvdel av 1100-tallet. De viktigste delene må ha vært ferdige før 1130, da Sigurd Jorsalfare ble gravlagt ved sørveggen i koret. Inge Krokrygg og andre kongelige og geistlige er gravlagt der. Opprinnelig var den en romansk basilika med sentraltårn og tverrskip. I årene 1265–1268 ble den utvidet med et gotisk kor mot øst. Bispeborgen ble forbundet med katedralen med en trebro over Nordre strete.

Etter reformasjonen fortsatte Hallvardskatedralen å fungere som byens domkirke. Kirken klarte seg nokså bra gjennom bybrannen i 1624, og var hovedkirke for Christiania helt til 1639 da Hellig Trefoldighets kirke sto ferdig. Den begynte etter dette å forfalle, og i 1669 ble det bestemt at den skulle rives. Stein ble brukt til byggearbeider på Akershus festning og som gatefundament på Grønland. Etterhvert ble det bygget over ruinen.

Et relieff som sannsynligvis stammer fra Hallvardskatedralen, som viser et menneske som blir angrepet av en drage og en løve, er murt inn i hjørnet av tårnfoten på Oslo domkirke.

Oslobisper og boliger Mest kjent er Nikolas Arnesson (biskop 1190 - 1225), halvbror av Inge Krokrygg. Han var sentral i striden mot Kong Sverre og Birkebeinerne. Han var stridbar, klok og dyktig, men tapte for Sverre og måtte flere ganger flykte landet. Han underkastet seg til slutt Sverres barnebarn Håkon Håkonsson. Han opptrer i Ibsens Kongsemnernene. Under ham ble Bispeborgen utvidet og befestet. Bisp Nikolas' gate ligger mellom Jens Bjelkes gate og Kjølberggata.

Bispedømmet ble opprettet av Olav Kyrre (1075) om omfattet mesteparten av Østlandet, mens det i dag omfatter Oslo Bærum og Asker. Hamar ble skilt ut i 1863, Tunsberg i 1948, Borg i 1969.

Biskopene var tidligere mektige menn med makt av både politisk, og militær makt. Bisp Nikolas bygde en bispeborg av mur der det tidligere var trebolig ved byens torv på Ladegårdens tomt. Borgen ble utvidet på 1300-tallet og ble et lukket festningverk. Borgen var ganske stor, med høye murer, steinhus og tårn, og omkranset det som i dag er Oslo ladegårds hage. En takoverbygget bro (drombegang) gikk fra tårnet over til Hallvardskatedralen. Ved reformasjonen ble store deler revet. Fra 1554 residerte bispen i østfløyen av det tidligere Olavsklosteret. Denne ble senere ombygget (1624) til bispesete. Bygningen forfalt. I 1880-årene ble middelalderdelen vernet, og det ble reist en nygotisk bygning der. Her bodde Oslobispen fram til 1980. Nå er det et kontor- og representasjonsbygg. Noe av klosterets østfløy med middlelalderske murer og teglhvelv kan ses i bispegården.

Oslo Ladegård Navnet Ladegården har bakgrunn i at området som hadde utgjort middelalderbyen Oslo ble utlagt til ladegård for Akershus slott etter at Christiania ble anlagt i 1624. Som ladegård skulle den være med på å sikre forsyninger til festningen. Dette området ble senere kjent som Sørenga sør for Bispegata og Nordenga nordenfor.

Ved reformasjonen ble bispeborgen revet, og restene av ”tårnet og stenhuset inntil” ble brukt som grunnmur for borgermester Mules rennesansehus omkring 1579. Eierne skiftet, og huset ble i 1725 revet og bygd opp til et typisk barokkhus på kjellermurene etter borgermester Mules gård og fikk en barokkhage, et smykke mot Bjørvika og Christiania. Hagen, som gikk omtrent ned til sjøkanten sent på 1700-tallet, ble rekonstruert og gjenåpnet i 1999 på grunnlag av et mønster fra 1779.

Et rom fra bispeborgen er rekonstruert like ved siden av Ladegården («Bisp Nikolaus' kapell»).

Tidlig på 1900-tallet ble Ladegården ekspropriert av NSB (se OSLOSURF). Oslo kommune overtok den omkring 1950. Det ble gjort utgravinger og store restaureringsarbeidet . Huset ble gjenåpnet i 1968 og fungerer nå som museum og representasjonslokale.

 

Galgeberg

Mot Galgeberg St.Hallvardsgt. var siste del av Plankeveien fra nordenden av Øyeren til planketomtene på Grønland. På 1840-tallet kunne det i følge Byantikvaren gå hele 1000 lass gjennom Groruddalen hver dag.[4] Dette var en tid den mest trafikkerte vegstrekning i hele Skandinavia.

Gata ble fredet i 2009, som del av en større fredning av veger i Norge, med følgende begrunnelse: «Vegen er antagelig den eldste bevarte hovedvegen til/fra Oslo, med en brukstid på minst 800 år.

Stor funkis 8 et. blokk med 120 leiligheter oppført 1940 (N) og 1950 (S).

Gamlebyen skole (1881 - 1903 - 1922) max (1910) 1840 elever, nå ~300 elever, 35 ulikespråk, 60% minoritetsspråklig. Osloskolen har 40% med minoritetsspråklig bakgrunn og 25 % med spesiell norskopplæring. 7 grunnskoler >90% innv.bakgr. Elevfravær er 4-5%.

Peik sjokoladefabrikk fra 1919 ble Aldershjem i 1924. Tre gavlhus ovenfor fra 1869 var funksjonærboliger for Kværner Brug. Over gaten lå ”Onsumslottet”, praktvillaen (1875 - 1905) til Oluf Onsum, grunnlegger og eier av Kværner. På disse tomtene er det funnet gamle skjelettdeler med spor fra Lepra. Trolig middelalderens Laurentiushospital.

Hj. Enebakkvn. en frittstående bensinpaviljong fra 1935. Restaureres ? Ovenfor to små forstadshus, panelte tømmerstuer, blant de eldste på Vålerenga.

Frelsesarmeens krigsskole hadde klasserom og hybler for kadetter. Solgt i 80-åra som hybelhus for entreprenør. Fra 2000 60 små leil.

Trikkebrannen i Strømsveien var en ekplosjonsarta brann på en trikk den 2. august 1958. Fire personer døde på stedet og en femte døde senere av skadene. Dette er den verste sporveisulykka i Norge i fredstid, og overgås i omfang bare av feilbombinga mot Victoria terrasse i 1944, da 44 mennesker mista livet på en trikk.

Sotahjørnet Toetasjes bolighus, tilpassa til eldre bebyggelse. Tidl. Sotahjørnet, kafé som ble fast tilholdssted for VIFs tilhengere. Kaféen nedlagt i 1956, og huset revet noe senere. Blå plakett på det nye huset.

Galgeberg Rettersted fra middelalderen benevnt Martestokker. Slag mellom Baglere og kong Sverre i 1197. Galgen sto omtrent der flaggstanga for blokkene står. Selve berget sprengt bort. Underetasjen har (hadde?) frisørsjappe med Såpa, Sjampo og Balsam.Siste henrettelse var halshugging i 1815. Senere ble Etterstadsletta brukt som rettersted. Siste henrettelse der var i 1864 ved halshugging og 5000 publikummere. Skarpretterjobben hadde gått i arv blant 4 generasjoner Lædel. Agdergt 1, (Justiskroken 4) fra 1745 var skrapretterens bolig. Steilene i Oslofjorden ! Henging på Tjuvholmen

En tidligere dødsstraff var steile og hjul eller radbrekking. Nevnt i Chr.V’s lov av 1687, men avskaffet fra rundt 1700. Den nakne forbryter ble bundet til et hjul, og bøddelen knuste ledd etter ledd med ei klubbe. Besvimte forbryteren, så ventet bøddelen til han våknet igjen så han kunne lide videre. Halvdød eller død ble hjulet heist opp og lagt vannrett på toppen av en steile (stegle stengel, stolpe) til spott og spe. Etter slik eller annen avretting kunne kroppen bli partert og plassert på steile og hjul. Slik steile og hjul kunne bli stående i lengre tid. Ved radbrekking ble kroppen knust ved at et tungt hjul (ty. Rad) ble sluppet ned på forbryteren.

”Lille Oscarshall” bygget 1877, overtatt av Nasjonalfor. mot tub. i 1921 som barnehjem, om- og påbygd, nå Åkeberg Int’le Kulturbarnehage.

Hovinbekken løp gjennom Jordalen, som skilte Vålerenga og Kampen. Der var teglverk (1847-1930) med arbeidere som bodde på Kampen. Idrettsplass 1930, Jordal Amfi til OL i 1952. Sonja Henie tilbød da å påkoste tak, men nei. Tak kom på i 1972.

 

Kampen

Kampen Stor fjellkolle med bratte sider. Kfr. Brandbukampen o.a. Området lå like utenfor bygrensen fram til 1878. Derfor ikke murtvang og mange små trehus. Flere trehus brant i 1879, og på branntomtene ble Kampen kirke bygget i 1882, nygotikk i tegl.

Normannsgata 5 er Einar Rose født i 1898 og Thorbjørn Egner (f.1912) vokste opp.

Hurdalsgata, gatetun, gamle tregårder fra ~1870, om- og tilbygget 1987-89.

Norm.gt. 32-36 boliggrend med 5 nye og 2 eldre hus. 41 boliger. OBOS 1989.

Norm.gt 43 tidl. Kampen Politivakt 1878-1904. Senere diverse, nå kunstbarnehage og galleri Bastian

Kampen skole åpnet 1888 med 900 elever, max 1946 i 1913, i dag 425 med 51% min.spr.

Kampens friluftsbad (1921-46) rett øst. Bedre hygienen. ”Ishuset”, sjelden over 10grader

Nittedalgt.8 Gammelt bedehus i sveitserstil fra 1870. Fra 1880 kommunalt børneasyl 2-7 år (daghjem) til etter krigen. Senere privat. Revet ?

Store murstensgårder, ”Johnsebyggene”, bygget av Brødrene Johnsen (Storekal Johnsen) i 30-åra. Bebygget også 170 mål på Sinsen.

Kampen park Området kjøpt av kommunen i 1885. Kommunen la 3 nye vannledninger Maridalsvann-Sandaker i 1886. Fra Sandaker kom en høytrykksledning til Kampen, vannet 77 moh (5300 m3) med oppsynsmannsbolig ”Alpehytta”, nå barnehage. Parkanlegg noen år senere. Reservoaret tørrlagt ~1950 . Nå med plaskedam på toppen. Svømmeren av Anders Svor 1913 (Efter badet, Havfruefontenen).

 

Tøyen

Tøyen er Oslos (642’ innb.) tettest befolkete bydel med 50’ i bydel Gamle Oslo. Med 94 % av 284 barn med minoritetsspråklig bakgrunn er Tøyen den grunnskolen i Oslo med høyest slik andel. Oslo har (2014) 32% med innvandrerbakgrunn. Vokst fra 22% i 2004.

Norge har ~16% (810’) med innvandrerbakgrunn, og 40% av disse bor i Oslo og Akershus. Pol.100’ - Lit.,Sv.,Som. alle ~40’ - Pak. 35’

Gråbeingårdene ligger i Sarsgt. Lakkegt. og på Tøyen. Arbeiderkaserner. Bygget 2. halvdel av 1800. Navn etter byggmester Ole Andreas Olsen med tilnavnet Gråbein. Vanlig bolig kun kjøkken og stue.4-5 familier i en etasje delte én do. Solidaritet og nabohjelp. Osc.Braaten beskrevet oppvekst i Ulvehiet (Urtegt.36). Museumsleilighet i Tøyengt. 38B

Heimdalsgt 26 fra 1896, 5 etasjer, 74 m lang (Nr. 13 Rudolf Nilsen) med 479 (1909) personer i 105 ettroms leiligheter fordelt på 10 oppganger med klaskedasser. Oppgradert 1976 til 56 leiligheter.

Urtegt. 16 huser Fyrlyset som er Frelsearmeens tilbud til rusavhengige. De tilbyr rmat, dusj, klær, vaskeritjenester, samtaler, aktiviteter o.a. 50/50 kommunalt og gaver. Herberge her siden 1894. Feltpleien gir lavterskel sårbehandling, vaksiner og helseråd. Kommunalt finansiert.

Frelsesarmmen (suppe, såpe, frelse) fra 1865, til Norge 1888 ble godkjent trossamfunn 2005. Globalt 26’ offiserer og 108’ andre ansatte. Norge 180 offiserer, 1149 ansatte og 1190 på arbeidsmarkedstiltak (Fretex). Sosialt arbeid - Barne- og familievern, Barnehager, Ettersøkinger, Fengselsarbeid, Bistandsarbeid i utlandet, Rusomsorg, Julegrytene ga i 2014 32’’kr. Mottoet Blod og ild henspeiler på Lammets blod og Den hellige ånds ild (Ap.gj.2:2-4). Soldater og offiserer utdannet på offiserskolen (Krigsskole) på Jeløy, hvor også Frelsesarmeens folkehøyskole er.

Steffen ble døpt i Tøyen kirke (Google maps)

 

Kåre Sørby

 

OsloByvandring 01

 

OsloByvandring 04 Bilde av byvandrerne i Hurdalsgata (gågate)

 

 

OsloByvandring 05

Klikk på bildet for å sedet på Google maps

 

OsloByvandring 06Klikk på bildet for å sedet på Google maps - gå innum Hurdalsgata (idyllisk gågate)

Sist redigert torsdag, 02 juni 2016 15:56
Logg inn for å kommentere